Kan vi kurere KLL? Rosenquist Brandell (Karolinska Institutet) om veien dit | EHA 2026 - Stockholm

Behandlingen av kronisk lymfatisk leukemi (KLL) har gått fra cellegift til målrettede legemidler på få år, men det er diagnostikken som avgjør hvilken pasient som skal få hva. I siste episode av HealthTalk TV fra EHA 2026 i Stockholm møter vi Richard Rosenquist Brandell, professor ved Karolinska Institutet og overlege ved Karolinska Universitetssjukhuset, som forklarer hvordan presisjonsdiagnostikk, MRD-monitorering og genetisk karakterisering former fremtidens KLL-behandling – og hvorfor det store spørsmålet nå er om vi faktisk kan kurere sykdommen. Kapitler 00:00 Intro – EHA på svensk hjemmebane 02:47 Presisjonsmedisin ved KLL 03:36 MRD som endepunkt 06:34 Diagnostiske metoder: FISH, NGS og genpaneler 11:14 Fra kongress til klinikk: kliniker og diagnostiker 13:37 SEQUOIA: seksårsdata og betydningen av TP53/IGHV 16:11 EXPLORE: å forutsi sykdomsprogresjon 19:32 CLL13: nye prognostiske markører og resistens 21:53 Nye EHA-retningslinjer for KLL 25:17 Veien videre – kan vi kurere KLL? I sendingen snakker vi blant annet om: Presisjonsmedisin ved KLL – Rosenquist Brandell argumenterer for at KLL allerede er en presisjonsmedisinsk sykdom, der presisjonsdiagnostikk, presisjonslegemidler (BTK- og BCL2-hemmere) og presisjonsmonitorering henger tett sammen. MRD som endepunkt – hvorfor målbar restsykdom (MRD) i dag bare brukes i kliniske studier, og hva som skal til for å ta det inn i rutinemessig oppfølging: først observasjonsstudier, deretter intervensjonsstudier som viser om tidlig MRD-styrt behandling faktisk gir en overlevelsesgevinst. Diagnostiske metoder – hvordan Karolinska kombinerer FISH, genpanel og IGHV-mutasjonsstatus, og hvordan den nasjonale GMS lymfatiske genpanelen (260 gener) kan erstatte flere eldre og tidkrevende metoder med én samlet analyse. Samspillet mellom kliniker og diagnostiker – hvordan funn fra kongressen kan tas raskt inn i diagnostikken, og verdien av tett dialog når klinikerne kommer med sine «ønskelister». SEQUOIA-studien – seksårsdata på zanubrutinib viser vedvarende effekt, også PFS2-gevinst, og understreker hvorfor TP53-avvik og IGHV-status må testes på nytt før hver behandlingslinje. EXPLORE-studien – en prospektiv britisk observasjonsstudie som validerer en modell (IGHV-status, lymfeknuteforstørrelse og lymfocyttall) for å forutsi tid til behandling i en reell klinisk hverdag. CLL13 – hvilke prognostiske markører som fortsatt har verdi i en tid med nye presisjonslegemidler, inkludert EGR2-mutasjoner som uavhengig dårlig prognosemarkør, og hvor sjeldne resistensmutasjoner viste seg å være. Nye EHA-retningslinjer – konsoliderer kravet om TP53- og IGHV-status før behandlingsvalg, og introduserer en behandlingsmatrise (strongly recommended / recommended / consider alternatives) som også tar hensyn til komorbiditet. Veien videre – kan vi kurere KLL? Det store spørsmålet de neste fem til femten årene, og hvordan vedvarende MRD-negativitet kan bli en vei mot det Othman Al-Sawaf kaller en funksjonell kur. En rød tråd: KLL-behandlingen blir stadig mer individualisert, og diagnostikken er motoren bak det – fra genetisk karakterisering før behandlingsstart til MRD-monitorering som kanskje en dag kan fortelle oss om en pasient faktisk er kurert. Annonsører på sendingen er GSK, Eli Lilly og BeOne. Medvirkende: Richard Rosenquist Brandell, professor ved Karolinska Institutet og overlege ved Karolinska Universitetssjukhuset Programleder: Lars Brock Nilsen Video/klipp: Casper Lorentzen