🌙 23 om sommeren ✨ Mellom neonlys, måneskinn og minner

🌙 Vinduene er halvåpne, luften er fortsatt varm, og byen glir sakte forbi. 🚗 «23 om sommeren» forteller historien om en nattlig kjøretur fylt med minner, neonlys og følelsen av å vokse opp. ✨ Mellom en glitrende innsjø, fremmede mennesker og foreldrenes stille samtaler søker en ung person svar. 🌃 En melankolsk sang om sommernetter, ungdom, nostalgi og øyeblikk som forsvinner. 🌕 For alle som har sett ut av bilvinduet og undret seg over hvor tiden blir av. 🎵 Noen ganger sier månen mer enn tusen ord. ✧ Ikke glem å abonnere på kanalen 🔔 og gi en tommel opp 👍 så musikken fortsetter å spille! 🎶😊 🎧 Har du lyst på flere sanger? Sjekk ut spillelisten! 🎵👇 👉    • 🎵🌟 KI Barnerim | Gledelige sanger for små ...   💬 Skriv i kommentarene hvilken sang du vil høre neste gang! ✨👇 🎤 Sangtekst: (Verse 1) Vinduene står halvåpne, luften er fortsatt varm Veien glir forbi som et flimrende bånd I baksetet hviler hodet mitt mot glasset Mens byen strekker seg i kveldens lys Sjøen er fortsatt bak oss, glitrende og vid Og et sted sitter fortsatt et lite stykke tid fast Ved føttene mine, i sanden, i den dagen Som ikke vil akseptere at den må ta slutt (Pre-refreng) Og jeg ser folk med øl i hånden Ler så høyt som om alt for et øyeblikk er likegyldig Andre gråter i neonlys Og ingen spør hvorfor det skjer (Refreng) Og jeg sitter her klokka tjuetre om sommeren Verden går forbi som et flimrende lys Alt er bråkete og likevel stille Og jeg lurer bare på hva alt dette er Tjuetre om sommeren, og jeg forstår det ikke helt Hvorfor man føler så mye og så lite blir igjen Bare natten og månen som ser på meg i skjul Og sier: du vil vokse, selv om du ikke er klar (Verse 2) Gatelyktene som stjerner, men altfor nærme Og et sted roper noen: «Alt er her» Et kyss i gata, en krangel i et ansikt Og jeg står midt i det — jeg trenger ikke dette Foreldrene mine foran snakker veldig lavt Om ting jeg ikke helt forstår ennå Men jeg bare lytter Og verden passerer og sier stille «du» (Pre-refreng) Og jeg ser folk med øl i hånden Ler så høyt som om alt for et øyeblikk er likegyldig Andre gråter i neonlys Og ingen spør hvorfor det skjer (Refreng) Og jeg sitter her klokka tjuetre om sommeren Verden går forbi som et flimrende lys Alt er bråkete og likevel stille Og jeg lurer bare på hva alt dette er Tjuetre om sommeren, og jeg forstår det ikke helt Hvorfor man føler så mye og så lite blir igjen Bare natten og månen som ser på meg i skjul Og sier: du vil vokse, selv om du ikke er klar (Bridge) Kanskje livet ikke er et stort mål Men ristingen i alt som falt Kanskje det bare er dette øyeblikket i glasset Når lyset på vinduet sakte forsvinner Og månen sier ingenting, men blir bare der Som om alt er langt unna og samtidig nært (Outro) 23 om sommeren… og jeg puster verden… mens den faller… og holder seg…