To døgn som hjem | En far mot systemet #frigitt

Noen fedre får ikke være hjemmet sitt eget barn trenger. De får en helg. En bag. En klokke som går for fort. Og et system som kaller det omsorg, mens hjertet står igjen i gangen. "To døgn som hjem" er en hard Frigitt-låt om en far som prøver å presse et helt liv inn i annenhver helg. Han lager mat, rydder huset, holder maska, smiler når ungene kommer, og faller sammen når bilen forsvinner igjen. Dette er ikke en pen sang. Den skal ikke være pen. Den handler om sorg, sinne og farskjærlighet i møte med et kaldt system som altfor ofte gjør mennesker om til saker, barn om til flyttbare enheter, og foreldre om til poster i en perm. Mora er borte. Sorgen er allerede stor nok. Så kommer resten. Møterom. Mapper. Planer. Vurderinger. Ord som høres trygge ut, men som ikke alltid føles trygge for dem som lever inni dem. Midt i alt står faren. Ikke perfekt. Ikke polert. Bare der. Med varm mat på bordet. Med senger som er redd opp. Med en nøkkel i døra. Med to døgn som skal føles som hjem. Dette er for alle som har stått i en gang etter avskjed og hørt huset bli stille igjen. Hør mer Frigitt på: https://frigitt.no YouTube-kanal:    / @frigitt   #frigitt --- Full lyrics To døgn som hjem Fredag kveld ved porten, baggen står i regn. To små hender vinker, bak et offentlig tegn. Jeg har rydda hele huset, lagt fram brød og varme klær. Men de spør hvor lenge denne gangen, og jeg later som jeg ikke hører det der. For jeg kan bygge rom av timer, jeg kan koke suppe av savn. Jeg kan smile mens det brenner, når de roper pappas navn. To døgn som hjem, to døgn mot hele maskina. Jeg står her igjen, med nøkkel, seng og gardina. De sier barn skal sirkulere, som papir i andres perm. Men jeg er ikke helgepappa, jeg er faren deres hjem. Mora dro fra verden, og alt ble kaldt og grått. Da kom folk med mapper, og sa de skjønte godt. De målte sorg i skjema, de målte liv i plan. Og noen fant en inntekt, i å flytte rundt på barn. Jeg har stått i møterommet, med hjertet i ei hånd. Mens de snakka pent om trygghet, og bandt det fast med bånd. To døgn som hjem, to døgn mot hele maskina. Jeg står her igjen, med nøkkel, seng og gardina. De sier barn skal sirkulere, som tall i andres perm. Men jeg er ikke helgepappa, jeg er faren deres hjem. Hør nå. Jeg ber ikke om medalje. Jeg ber ikke om applaus. Jeg ber bare om at unger ikke blir gods i et hus. Ikke flytt dem for å fylle ruta. Ikke gjør sorga om til drift. Ikke kall det omsorg, når kjærlighet blir skift. Søndag kveld ved døra, sko står feil vei. Minste holder jakka, som om jakka holder meg. Jeg sier vi ses snart igjen, jeg sier pappa står her fast. Men bilen ruller ut av gården, og stilla kommer som et ras. To døgn som hjem, to døgn mot hele maskina. Jeg står her igjen, med nøkkel, seng og gardina. De sier barn skal sirkulere, som tall i andres perm. Men jeg er ikke helgepappa, jeg er faren deres hjem. Jeg er faren deres hjem. Jeg er faren deres hjem. Ikke en post i noens perm. Jeg er faren deres hjem.