Ness 470 – Iran spiser gress, Israel kriger og Trump har dårlig tid

Aksjemarkedene står i all time high. Fredag ringes børsklokken for tidenes største kapitalinnhenting — Elon Musks SpaceX, som skal bygge datasentre i verdensrommet og sende mennesker til Mars. Samtidig er verdens viktigste oljeåre stengt, og USA og Iran skyter raketter mot hverandre i det som offisielt kalles en våpenhvile. Hvordan kan alt dette være sant på én og samme dag? Ole Asbjørn Ness har samlet tre av landets skarpeste analytikere for å forklare det uforklarlige: forvalter og energiekspert Trond Omdal, sjeføkonom Harald Magnus Andreassen, og tidligere etterretningsoffiser og ansvarlig redaktør Helge Lurås. Gjennom Hormuzstredet passerer normalt 20 millioner fat olje hver dag — rundt en femtedel av verdens forsyning. Nå er det i praksis blokkert, og likevel beveger oljeprisen seg knapt. Hver gang Donald Trump lover fred, faller den. Han har lovet det minst 8 ganger. Markedet tror ham fortsatt. Men som Omdal tørt bemerker: du kan trykke penger, du kan ikke trykke molekyler. Andreassen snur fortellingen på hodet. Den gjennomsnittlige oljeprisen de siste tjue årene — justert for inflasjon — er faktisk høyere enn i dag. Oljen er ikke dyr. Men forblir stredet stengt, advarer han, snakker vi ikke om 90 dollar fatet lenger, men om 200, kanskje 300 — det største tilbudssjokket i oljens historie. Så hvem tar egentlig feil: børsen, som rir AI-bølgen mens verden brenner, eller oljemarkedet, som nekter å tro at stredet kan forbli stengt? Og over det hele henger spørsmålet ingen vil svare på rett ut: Iranerne kan spise gress i månedsvis, men USA har valg i november. Hvem løper egentlig fortest mot stupet? Lurås, som har truffet ubehagelig presist før, leser kartet helt annerledes enn finansmarkedene. Hva skjer den dagen markedet oppdager at fysikken ikke lar seg overtale?